¹ Så førte de Guds ark inn og satte den midt i det telt som David hadde reist for den, og de bar frem brennoffer og takkoffer for Guds åsyn.

² Og da David var ferdig med å ofre brennofferet og takkofferne, velsignet han folket i Herrens navn.

³ Og han utdelte til hver enkelt i Israel, både mann og kvinne, et brød og et stykke kjøtt og en rosinkake.

⁴ Og han satte nogen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark og til å prise og takke og love Herren, Israels Gud:

⁵ Asaf var den øverste, næst efter ham kom Sakarja og så Je'iel og Semiramot og Jehiel og Mattitja og Eliab og Benaja og Obed-Edom og Je'iel med harper og citarer; Asaf skulde slå på cymblene

⁶ og prestene Benaja og Jahasiel stadig blåse i trompetene foran Guds pakts-ark.

⁷ Den dag satte David første gang Asaf og hans brødre til å synge Herrens pris:

⁸ Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!

⁹ Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!

¹⁰ Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!

¹¹ Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!

¹² Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans under og hans munns dommer,

¹³ I, hans tjener Israels avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!

¹⁴ Han er Herren vår Gud; hans dommer er over all jorden.

¹⁵ Kom evindelig hans pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,

¹⁶ den pakt han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak!

¹⁷ Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,

¹⁸ idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd,

¹⁹ da I var en liten flokk, få og fremmede der.

²⁰ Og de vandret fra folk til folk og fra et rike til et annet folk.

²¹ Han tillot ikke nogen å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:

²² Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!

²³ Syng for Herren, all jorden! Forkynn fra dag til dag hans frelse!

²⁴ Fortell blandt hedningene hans ære, blandt alle folkene hans undergjerninger!

²⁵ For stor er Herren og høilovet, og forferdelig er han over alle guder.

²⁶ For alle folkenes guder er intet; men Herren har gjort himmelen.

²⁷ Høihet og herlighet er for hans åsyn, styrke og glede er på hans sted.

²⁸ Gi Herren, I folkeslekter, gi Herren ære og makt!

²⁹ Gi Herren hans navns ære, bær frem gaver og kom for hans åsyn, tilbed Herren i hellig prydelse!

³⁰ Bev for hans åsyn, all jorden! Jorderike står fast, det rokkes ikke.

³¹ Himmelen glede sig, og jorden fryde Sig, og de skal si iblandt hedningene: Herren er blitt konge.

³² Havet bruse og alt som fyller det! Marken fryde sig og alt som er på den!

³³ Da jubler trærne i skogen for Herrens åsyn; for han kommer for å dømme jorden.

³⁴ Lov Herren! For han er god, hans miskunnhet varer evindelig.

³⁵ Og si: Frels oss, du vår frelses Gud, og samle oss og utfri oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!

³⁶ Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sa amen og lovet Herren.

³⁷ Så lot han Asaf og hans brødre bli der foran Herrens pakts-ark for stadig å gjøre tjeneste foran arken, hver dag det som skulde gjøres på den dag,

³⁸ og Obed-Edom og deres brødre, åtte og seksti, Obed-Edom, sønn av Jeditun, og Hosa som dørvoktere.

³⁹ Men presten Sadok og hans brødre prestene lot han bli foran Herrens tabernakel på haugen i Gibeon.

⁴⁰ forat de stadig skulde ofre Herren brennoffer på brennofferalteret morgen og aften og gjøre alt det som skrevet står i den lov som Herren hadde gitt Israel,

⁴¹ og sammen med dem Heman og Jedutun og de andre utvalgte, som var nevnt ved navn, forat de skulde love Herren, fordi hans miskunnhet varer evindelig,

⁴² og hos dem - Heman og Jedutun - var der trompeter og cymbler til bruk for dem som skulde spille, og likeledes andre instrumenter til sangen ved gudstjenesten. Og Jedutuns sønner var dørvoktere.

⁴³ Derefter drog alt folket hver til sitt, og David vendte hjem for å velsigne sitt hus.