¹ Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:

² Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.

³ Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?

⁴ Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?

⁵ Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.

⁶ Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.

⁷ Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;

⁸ for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.

⁹ En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.

¹⁰ Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.

¹¹ Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.

¹² Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.

¹³ Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte¹ fortærer hans lemmer.

1. d.e. sykdom som volder døden.

¹⁴ Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.

¹⁵ Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.

¹⁶ Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.

¹⁷ Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.

¹⁸ Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.

¹⁹ Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.

²⁰ Over hans dag¹ forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.

1. d.e. hans undergangs dag.

²¹ Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.