¹ Da Bileam så at det var Herrens vilje at han skulde velsigne Israel, gikk han ikke bort for å søke tegn, som han hadde gjort de to første ganger, men vendte sig mot ørkenen.

² Og Bileam løftet sine øine og så Israel leiret efter sine stammer. Da kom Guds Ånd over ham,

³ og han tok til å kvede og sa: Så sier Bileam, Beors sønn, så sier mannen hvis øie er lukket¹,

1. nemlig for den ytre verden.

⁴ så sier han som hører ord fra Gud, som skuer syner fra den Allmektige, segnet til jorden med oplatt øie:

⁵ Hvor fagre er dine telt, Jakob, dine boliger, Israel!

⁶ Som vide bekkedaler, som haver ved en elv, som aloëtrær Herren har plantet, som sedrer ved vannet!

⁷ Det strømmer vann av hans spann, og hans ætt bor ved store vann. Mektigere enn Agag¹ skal hans konge være, ophøiet hans kongerike!

1. sannsynligvis et felles navn på amalekittenes konger; 1SA 15, 8.

⁸ Gud førte ham ut av Egypten; styrke har han som en villokse; han skal fortære hedningefolkene som står ham imot, og knuse deres ben og gjennembore dem med sine piler.

⁹ Han legger sig, han hviler som en løve, som en løvinne; hvem våger å vekke ham? Velsignet være den som velsigner dig, og forbannet den som forbanner dig!

¹⁰ Da optendtes Balaks vrede mot Bileam, og han slo sine hender sammen. Og Balak sa til Bileam: Jeg kalte dig hit for å forbanne mine fiender, og nu har du velsignet tre ganger.

¹¹ Far nu hjem så fort du kan! Jeg hadde tenkt å vise dig ære, men du ser Herren har nektet dig den.

¹² Bileam svarte Balak: Sa jeg ikke allerede til de bud du sendte til mig:

¹³ Om Balak gav mig sitt hus fullt av sølv og gull, kunde jeg ikke overtrede Herrens ord og gjøre noget efter mitt eget tykke, enten godt eller ondt; jeg kan ikke tale annet enn hvad Herren sier.

¹⁴ Se, jeg vender nu hjem til mitt folk; men la mig først varsle dig om hvad dette folk skal gjøre med ditt folk i de siste dager¹.

1. 1MO 49, 1

¹⁵ Og han tok til å kvede og sa: Så sier Bileam, Beors sønn, så sier mannen hvis øie er lukket,

¹⁶ så sier han som hører ord fra Gud og har fått kunnskap fra den Høieste, han som skuer syner fra den Allmektige, segnet til jorden med oplatt øie:

¹⁷ Jeg ser ham, men ikke nu, jeg skuer ham, men ikke nær; en stjerne stiger op av Jakob, et spir løfter sig fra Israel; han knuser Moabs tinninger og utrydder ufreds-ætten.

¹⁸ Edom blir ham underlagt, og Se'ir, hans fiende, blir ham underlagt; stort velde vinner Israel.

¹⁹ En hersker går ut fra Jakob, han utrydder av byene dem som har reddet sig dit.

²⁰ Så fikk han se amalekittene; da tok han til å kvede og sa: Det første blandt hedningefolkene er Amalek; men til sist skal han gå til grunne.

²¹ Så fikk han se kenittene, og han tok til å kvede og sa: Fast er din bolig, og bygget på klippen ditt rede;

²² men enda skal Kain¹ bli ødelagt når Assur fører dig bort i fangenskap.

1. kenittenes stamfar står i stedet for folket selv.

²³ Så tok han igjen til å kvede og sa: Ve! Hvem skal bli i live når Gud lar dette skje?

²⁴ Skiber kommer fra Kittims kyst¹, de kuer Assur, og de kuer Eber; men også han² skal gå til grunne.

1. Kittim er egentlig Kypern, og i videre mening øene og kystene nordvest for Jødeland.
2. han som kommer fra Kittims kyst.

²⁵ Så gjorde Bileam sig rede og vendte hjem igjen; og Balak drog også sin vei.