¹ Og Herren talte til Moses og sa:

² Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land som I skal bo i, det som jeg vil gi eder,

³ og I ofrer Herren ildoffer - brennoffer eller slaktoffer av storfeet eller av småfeet til en velbehagelig duft for Herren - enten for å opfylle et løfte eller som et frivillig offer eller på eders høitider,

⁴ da skal den som bærer sitt offer frem for Herren, som matoffer ofre tiendedelen av en efa fint mel blandet med en fjerdedel av en hin olje,

⁵ og som drikkoffer skal du ofre fjerdedelen av en hin vin sammen med brennofferet eller slaktofferet, hvis det er et lam.

⁶ Men hvis det er en vær, da skal du ofre som matoffer to tiendedeler av en efa fint mel blandet med en tredjedel av en hin olje,

⁷ og som drikkoffer tredjedelen av en hin vin; du skal ofre det til en velbehagelig duft for Herren.

⁸ Ofrer du en ung okse til brennoffer eller slaktoffer for å opfylle et løfte eller som takkoffer til Herren,

⁹ da skal der sammen med den unge okse ofres som matoffer tre tiendedeler av en efa fint mel blandet med en halv hin olje,

¹⁰ og som drikkoffer skal du ofre en halv hin vin; det er et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren.

¹¹ Således skal der gjøres for hver okse og for hver vær og for hvert lam eller kje.

¹² Efter tallet på de dyr I ofrer, skal I gjøre således for hvert enkelt dyr, så mange som de er.

¹³ Hver innfødt skal gjøre således når han ofrer et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren.

¹⁴ Og hvis en fremmed som holder til hos eder, eller som for alltid bor blandt eder, ofrer et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren, så skal han gjøre like ens som I.

¹⁵ I menigheten skal det være én lov for eder og for den fremmede som holder til hos eder - en evig lov, fra slekt til slekt; for Herrens åsyn gjelder det samme for den fremmede som for eder selv.

¹⁶ Én lov og én rett skal det være for eder og for den fremmede som holder til hos eder.

¹⁷ Og Herren talte til Moses og sa:

¹⁸ Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land som jeg fører eder til,

¹⁹ og eter av landets brød, da skal I utrede en offergave til Herren.

²⁰ Av det første av eders deig skal I gi en kake som gave; I skal gi den likesom I utreder gaven fra treskeplassen.

²¹ Av det første av eders deig skal I alltid gi Herren en gave, slekt efter slekt.

²² Når I uforvarende gjør en synd og ikke holder alle disse bud som Herren har forkynt Moses,

²³ alt det som Herren har befalt eder ved Moses fra den dag av da Herren befalte det, og siden gjennem alle følgende slekter,

²⁴ da skal hele menigheten, hvis det er gjort uten dens vitende og av vanvare, ofre en ung okse som brennoffer til en velbehagelig duft for Herren med tilhørende matoffer og drikkoffer, som foreskrevet er, og en gjetebukk som syndoffer.

²⁵ Og presten skal gjøre soning for hele Israels barns menighet, så får de forlatelse; for det var gjort av vanvare, og de har båret frem for Herrens åsyn sitt offer, et ildoffer til Herren, og sitt syndoffer for den synd de har gjort av vanvare.

²⁶ Og hele Israels barns menighet og den fremmede som holder til hos dem, får forlatelse, fordi det var hendt hele folket av vanvare.

²⁷ Men når en enkelt mann synder av vanvare, da skal han ofre en årsgammel gjet til syndoffer.

²⁸ Og presten skal gjøre soning for Herrens åsyn for den som har forsyndet sig av vanvare, så han, når soningen for ham er fullført, kan få forlatelse.

²⁹ For den innfødte blandt Israels barn og for den fremmede som holder til hos dem, skal det være én lov; den gjelder for eder alle når nogen gjør noget av vanvare.

³⁰ Men den som gjør noget med opløftet hånd¹, enten det er en innfødt eller en fremmed, han håner Herren, og han skal utryddes av sitt folk;

1. av tross, med vitende og vilje.

³¹ for han har ringeaktet Herrens ord og brutt hans bud. Den mann skal utryddes, han skal lide for sin misgjerning.

³² Mens Israels barn var i ørkenen, traff de på en mann som sanket ved på sabbatsdagen.

³³ Og de som traff på ham da han sanket ved, førte ham frem for Moses og Aron og for hele menigheten.

³⁴ Og de satte ham fast; for det var ikke gitt dem noget bud om hvad der skulde gjøres med ham.

³⁵ Da sa Herren til Moses: Mannen skal late livet, hele menigheten skal stene ham utenfor leiren.

³⁶ Så førte hele menigheten ham utenfor leiren og stenet ham, så han døde, således som Herren hadde befalt Moses.

³⁷ Og Herren sa til Moses:

³⁸ Tal til Israels barn og si til dem at de skal gjøre sig dusker på kantene av sine klær, slekt efter slekt, og de skal sette en blå snor på hver enkelt dusk.

³⁹ Sådanne dusker skal I ha, forat I, når I ser på dem, skal komme i hu alle Herrens bud og holde dem og ikke fare hit og dit efter eders hjerte og efter eders øine, som lokker eder til utroskap

⁴⁰ - forat I skal komme i hu alle mine bud og holde dem og være hellige for eders Gud.

⁴¹ Jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land for å være eders Gud. Jeg er Herren eders