¹ Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.

² Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.

³ I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.

⁴ Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.

⁵ Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.

⁶ Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.

⁷ Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.

⁸ Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.

⁹ Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.

¹⁰ Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.

¹¹ De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.

¹² Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.

¹³ Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.

¹⁴ Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.

¹⁵ Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.

¹⁶ Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.

¹⁷ Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.

¹⁸ De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.

¹⁹ De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.

²⁰ Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.

²¹ Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.

²² Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.

²³ Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.

²⁴ De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.

²⁵ Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.

²⁶ Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.

²⁷ Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.

²⁸ Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.

²⁹ Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.

³⁰ Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.

³¹ Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.

³² Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.

³³ I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den¹ sig til kjenne.

1. den visdom de har, d.e. deres dårskap.

³⁴ Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.

³⁵ En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.