¹ Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.

² Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;

³ av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;

⁴ de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.

⁵ Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.

⁶ Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.

⁷ Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.

⁸ Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!

⁹ For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.

¹⁰ Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!

¹¹ Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;

¹² vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven;

¹³ vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;

¹⁴ du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -

¹⁵ slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!

¹⁶ For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;

¹⁷ til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;

¹⁸ de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.

¹⁹ Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.

²⁰ Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;

²¹ på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:

²² Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?

²³ Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.

²⁴ Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,

²⁵ fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,

²⁶ så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,

²⁷ når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.

²⁸ Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.

²⁹ Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,

³⁰ fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,

³¹ derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.

³² For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;

³³ men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.