¹ En bønn av David. Bøi, Herre, ditt øre, svar mig! for jeg er elendig og fattig.

² Bevar min sjel! for jeg er from. Frels din tjener, du min Gud, ham som setter sin lit til dig!

³ Vær mig nådig, Herre! for til dig roper jeg hele dagen.

⁴ Gled din tjeners sjel! for til dig, Herre, løfter jeg min sjel.

⁵ For du, Herre, er god og villig til å forlate og rik på miskunnhet mot alle dem som påkaller dig.

⁶ Vend øret, Herre, til min bønn, og merk på mine inderlige bønners røst!

⁷ På min nøds dag kaller jeg på dig, for du svarer mig.

⁸ Ingen er som du blandt gudene, Herre, og intet er som dine gjerninger.

⁹ Alle hedningene, som du har skapt, skal komme og tilbede for ditt åsyn, Herre, og ære ditt navn.

¹⁰ For du er stor og den som gjør undergjerninger; du alene er Gud.

¹¹ Lær mig, Herre, din vei! Jeg vil vandre i din sannhet. Gi mig et udelt hjerte til å frykte ditt navn!

¹² Jeg vil prise dig, Herre min Gud, av hele mitt hjerte, og jeg vil ære ditt navn evindelig.

¹³ For din miskunnhet er stor over mig, og du har utfridd min sjel av det dype dødsrike.

¹⁴ Gud! Overmodige har reist sig imot mig, og en hop av voldsmenn står mig efter livet, og de har ikke dig for øie.

¹⁵ Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet.

¹⁶ Vend dig til mig og vær mig nådig, gi din tjener din styrke og frels din tjenestekvinnes sønn!

¹⁷ Gjør et tegn med mig til det gode, forat mine avindsmenn kan se det og bli til skamme, fordi du, Herre, har hjulpet mig og trøstet mig.