¹ Og Herren så til Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovt.

² Sara blev fruktsommelig og fødte Abraham en sønn i hans alderdom på den fastsatte tid som Gud hadde talt til ham om.

³ Og Abraham kalte den sønn han hadde fått, den som Sara hadde født ham, Isak.

⁴ Og Abraham omskar Isak, sin sønn, da han var åtte dager gammel, således som Gud hadde befalt ham.

⁵ Abraham var hundre år gammel da han fikk sin sønn Isak.

⁶ Da sa Sara: Gud har gjort det så at jeg må le; alle som hører dette, vil le av mig.

⁷ Og hun sa: Hvem skulde vel ha sagt til Abraham at Sara gir barn å die? Og nu har jeg født ham en sønn i hans alderdom.

⁸ Og gutten vokste op og blev avvent; og Abraham gjorde et stort gjestebud den dag Isak blev avvent.

⁹ Og Sara så at egypterkvinnen Hagars sønn, som hun hadde født Abraham, spottet,

¹⁰ og hun sa til Abraham: Driv ut denne trælkvinne og hennes sønn! For denne trælkvinnes sønn skal ikke arve med min sønn, med Isak.

¹¹ Dette gjorde Abraham meget ondt for hans sønns skyld.

¹² Men Gud sa til Abraham: La det ikke gjøre dig ondt for guttens og for din trælkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier til dig! For i Isak skal det nevnes dig en ætt.

¹³ Men også trælkvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din sønn.

¹⁴ Da stod Abraham tidlig op om morgenen og tok brød og en skinnsekk med vann og gav Hagar og la det på hennes skulder; han gav henne også gutten med og lot henne fare. Og hun gikk avsted og for vill i Be'erseba-ørkenen.

¹⁵ Da det var forbi med vannet i sekken, kastet hun gutten fra sig under en busk

¹⁶ og gikk bort og satte sig et stykke ifra, sa langt som et bueskudd; for hun tenkte: Jeg vil ikke se på at gutten dør. Så satt hun et stykke ifra og brast i gråt.

¹⁷ Men Gud hørte gutten ynke sig, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hvad fattes dig, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt gutten ynke sig der han ligger.

¹⁸ Reis dig, løft gutten op og hold ham ved hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.

¹⁹ Og Gud åpnet hennes øine, så hun så en brønn; da gikk hun dit og fylte sekken med vann og gav gutten å drikke.

²⁰ Og Gud var med gutten; han blev stor og bodde i ørkenen, og da han vokste til, blev han bueskytter.

²¹ Han bosatte sig i ørkenen Paran, og hans mor tok en hustru til ham fra Egypten.

²² Ved denne tid kom Abimelek og Pikol, hans hærfører, og sa til Abraham: Gud er med dig i alt det du gjør.

²³ Så tilsverg mig nu her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot mig og mine barn og min ætt! Likesom jeg har vist godhet mot dig, så skal du gjøre det samme mot mig og mot det land du bor i som fremmed.

²⁴ Da sa Abraham: Ja, det skal jeg tilsverge dig.

²⁵ Men Abraham gikk i rette med Abimelek for en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med vold.

²⁶ Da sa Abimelek: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette; hverken har du sagt mig det, eller har jeg hørt det før idag.

²⁷ Da tok Abraham småfe og storfe og gav Abimelek, og de gjorde en pakt med hverandre.

²⁸ Og Abraham stilte syv får av småfeet for sig selv.

²⁹ Da sa Abimelek til Abraham Hvad skal disse syv får her som du har stilt for sig selv?

³⁰ Han svarte: Disse syv får skal du ta imot av mig; det skal være til et vidnesbyrd for mig at jeg har gravd denne brønn.

³¹ Derfor kalte de dette sted Be'erseba¹; for der gjorde de begge sin ed.

1. Edsbrønnen.

³² Så gjorde de da en pakt i Be'erseba; og Abimelek og Pikol, hans hærfører, brøt op og vendte tilbake til filistrenes land.

³³ Og Abraham plantet en tamarisk i Be'erseba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds navn.

³⁴ Og Abraham bodde som fremmed i filistrenes land en lang tid.