¹ Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett,

² og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.

³ Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre,

⁴ de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.

⁵ Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.

⁶ For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.

⁷ Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.

⁸ Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.

⁹ I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!

¹⁰ Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.

¹¹ Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!

¹² De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.

¹³ På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.

¹⁴ For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug¹ og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap -

1. Ofel-haugen i Jerusalem; 2KR 27, 3; NEH 3, 26 fg.

¹⁵ inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.

¹⁶ Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.

¹⁷ Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.

¹⁸ Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.

¹⁹ Men det skal hagle når skogen¹ styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned.

1. fiendens veldige hær.

²⁰ Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!