¹ For se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav, hver støtte av brød og hver støtte av vann,

² helt og krigsmann, dommer og profet, spåmann og eldste,

³ høvedsmann over femti og hver høit aktet mann, rådsherre og håndverksmester og kyndig åndemaner.

⁴ Og jeg vil sette barn til styrere over dem, og guttekåthet skal herske over dem.

⁵ Blandt folket skal den ene undertrykke den andre, hver mann sin næste; den unge skal sette sig op mot den gamle, den ringeaktede mot den høit ærede.

⁶ Når en da tar fatt på en annen i hans fars hus og sier: Du har en kappe, du skal være vår fyrste, og denne ruin¹ skal være under din hånd,

1. staten i dens elendige forfatning.

⁷ så skal han samme dag svare og si: Jeg vil ikke være læge, og i mitt hus er det intet brød og ingen klær; I skal ikke sette mig til folkets fyrste.

⁸ For Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, de trosser hans herlighets øine.

⁹ Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke!

¹⁰ Si om den rettferdige at det går ham godt! For han skal ete frukten av sine gjerninger.

¹¹ Ve den ugudelige! Ham går det ille; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham selv.

¹² Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere, og den vei du skal gå, har de ødelagt.

¹³ Herren treder frem for å føre sak, og han står der for å dømme folkene.

¹⁴ Herren møter i retten sitt folks eldste og dets høvdinger: I har avgnaget vingården! I har rov fra de fattige i husene hos eder!

¹⁵ Hvorledes kan I tråkke mitt folk ned og knuse de fattige? sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.

¹⁶ Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke og lar øinene løpe om, går og tripper og klirrer med sine fotringer,

¹⁷ skal Herren gjøre Sions døtres isse skurvet, og Herren skal avdekke deres blusel.

¹⁸ På den dag skal Herren ta bort de prektige fotringer og soler¹ og halvmåner²,

1. smykker som forestiller solen.
2. DMR 8, 21

¹⁹ øredobbene og kjedene og slørene,

²⁰ hodeprydelsene og fotkjedene og beltene og lukteflaskene og tryllesmykkene,

²¹ signetringene og neseringene,

²² høitidsklærne og kåpene og de store tørklær og pungene,

²³ speilene¹ og de fine linneter og huene og florslørene.

1. 2MO 38, 8

²⁴ Og det skal skje: I stedet for balsam skal det være stank, og for belte rep, og for kunstig krusede krøller skallet hode, og for vid kappe trang sekk, brennemerke for skjønnhet.

²⁵ Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen.

²⁶ Og hennes¹ porter klager og sørger, og utplyndret sitter hun på jorden.

1. Jerusalems.