¹ Ve Efra'ims drukne menns stolte krone og den falmende blomst, hans fagre pryd, som troner over den fete dal¹, der de ligger drukne av vin.

1. Samaria, Israels rikes hovedstad, lå på et fjell i en fruktbar dal; 1KG 16, 24.

² Se, Herren sender en som er sterk og veldig¹, lik en haglskur, en ødeleggende storm; som en flom av mektige, overstrømmende vann slår han alt til jorden med makt.

1. Salmanassar, som inntok Samaria. 2KG 18, 10. 11.

³ Med føtter skal den tredes ned, Efra'ims drukne menns stolte krone,

⁴ og med den falmende blomst, hans fagre pryd, som troner over den fete dal, skal det gå som med den fiken som er moden før sommeren er der: Så snart en ser den, sluker han den, mens den ennu er i hans hånd.

⁵ På den tid skal Herren, hærskarenes Gud, være en fager krone og en herlig krans for resten av sitt folk,

⁶ og en doms ånd for den som sitter til doms, og styrke for dem som driver krigen tilbake til porten¹.

1. til fiendens egen port.

⁷ Men også de som er her¹, raver av vin og tumler av sterk drikk; prest og profet raver av sterk drikk, er overveldet av vin, tumler av sterk drikk; de raver i sine syner, vakler i sine dommer;

1. Judas førere.

⁸ for alle bord er fulle av vemmelig spy, det finnes ikke en ren flekk.

⁹ Hvem¹ vil han lære kunnskap, og hvem vil han få til å forstå budskap? Er det barn som nettop er avvent fra melken, tatt bort fra brystet?

1. i dette og det følgende vers innføres de drukne førere talende.

¹⁰ For bud på bud¹, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der.

1. nemlig: kommer han med.

¹¹ Ja, ved folk med stammende leber og i et annet tungemål skal han tale til dette folk,

¹² han som sa til dem: Dette er ro, unn den mødige ro, og dette er hvile. Men de vilde ikke høre.

¹³ Så skal da Herrens ord bli dem bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der, så de skal gå og falle baklengs og knuses og bindes og fanges.

¹⁴ Derfor hør Herrens ord, I spottere, I som hersker over folket her i Jerusalem!

¹⁵ Fordi I sier: Vi har gjort en pakt med døden og et forbund med dødsriket; når den susende svepe farer frem, skal den ikke nå oss; for vi har gjort løgn til vår tilflukt og svik til vårt skjul -

¹⁶ derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg har lagt i Sion en grunnsten, en prøvet sten, en kostelig, fast hjørnesten; den som tror, haster ikke¹.

1. er fri for angst og forferdelse.

¹⁷ Og jeg vil gjøre rett til målesnor og rettferdighet til lodd, og hagl skal rive bort løgnens tilflukt, og skjulet skal vannene skylle bort.

¹⁸ Og eders pakt med døden skal slettes ut, og eders forbund med dødsriket skal ikke stå fast; når den susende svepe farer frem, da skal I bli trådt ned.

¹⁹ Hver gang den farer frem, skal den rive eder bort; hver morgen skal den fare frem, både dag og natt, og det skal være bare redsel å forstå budskapet;

²⁰ for sengen er for kort til å strekke sig ut i, og teppet for smalt til å svøpe sig i.

²¹ For Herren skal reise sig likesom ved Perasim-fjellet, som i dalen ved Gibeon skal han vredes, for å gjøre sin gjerning? en underlig gjerning, og utrette sitt arbeid, et uhørt arbeid.

²² Og nu, spott ikke, forat ikke eders bånd skal bli strammet! For tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom over hele jorden har jeg hørt fra Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.

²³ Vend øret til og hør min røst, gi akt og hør min tale!

²⁴ Når plogmannen vil så, holder han da alltid på med å pløie, åpne og harve sin jord?

²⁵ Når han har jevnet sin aker, spreder han da ikke ut dill og karve og sår hvete i rader og bygg på avmerket sted og spelt i kanten?

²⁶ Hans Gud har vist ham den rette måte, han lærte ham det.

²⁷ For en tresker ikke dill med treskeslede, ruller heller ikke vognhjul over karve; men med stav banker en ut dill, og karve med kjepp.

²⁸ Blir vel brødkorn knust? Nei, en tresker det ikke uavlatelig, og når en driver sine vognhjul og sine hester over det, knuser en det ikke.

²⁹ Også dette kommer fra Herren, hærskarenes Gud; han er underfull i råd, stor i visdom.