¹ Se, Herren tømmer jorden og legger den øde; han omskifter dens skikkelse og adspreder dem som bor på den.

² Da går det presten som folket, herren som trælen, fruen som trælkvinnen, selgeren som kjøperen, låntageren som långiveren, ågerkaren som hans skyldner.

³ Tømmes, ja tømmes skal jorden og plyndres, ja plyndres; for Herren har talt dette ord.

⁴ Jorden sørger og visner bort; jorderike sykner og visner bort; de ypperste av dem som bor på jorden, sykner bort.

⁵ Og jorden er vanhelliget under dem som bor på den; for de har krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakt.

⁶ Derfor fortærer forbannelse jorden, og de som bor på den, må bøte; derfor brenner jordboerne, og det blir bare få mennesker igjen.

⁷ Mosten visner, vintreet sykner bort; alle de som før var så hjerteglade, sukker nu.

⁸ Det er forbi med gleden ved trommenes lyd, det er slutt med de jublendes larm; det er forbi med gleden ved citarens klang.

⁹ De drikker ikke lenger vin under sang; besk er den sterke drikk for dem som drikker den.

¹⁰ Nedbrutt er den øde by; stengt er hvert hus, så ingen kan gå inn.

¹¹ På gatene lyder klagerop over vinen; all glede er borte, landets fryd er blitt landflyktig.

¹² Tilbake i byen er bare ødeleggelse, og porten er slått i stumper og stykker.

¹³ For således skal det gå til blandt folkene på jorden som når oliven slåes ned, som ved efterhøsten, når vinhøsten er forbi.

¹⁴ De¹, de skal opløfte sin røst og rope med fryd; over Herrens herlighet jubler de fra havet.

1. de som er blitt igjen.

¹⁵ Ær derfor Herren, I som bor i Østens land; ær Herrens, Israels Guds navn, I som bor på havets øer¹!

1. Vesten.

¹⁶ Fra jordens ytterste kant hører vi lovsanger: Ære være den Rettferdige! Men jeg sier: Jeg forgår, jeg forgår, ve mig! Røvere røver, ja, røvere røver og plyndrer.

¹⁷ Gru og grav og garn over dig, du som bor på jorden!

¹⁸ Og det skal skje at den som flyr for den grufulle larm, skal falle i graven, og den som kommer op av graven, skal fanges i garnet; for slusene i det høie er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.

¹⁹ Jorden brister, ja, den brister; jorden revner, ja, den revner; jorden rystes, ja, den rystes.

²⁰ Jorden skal rave som den drukne og svinges hit og dit som en hengekøi, og dens misgjerning skal gynge på den, og den skal falle og ikke reise sig mere.

²¹ På den tid skal Herren hjemsøke himmelens hær i det høie og jordens konger nede på jorden;

²² og de skal samles sammen som fanger i hulen og settes fast i fengslet, og langt om lenge skal de få sin straff.

²³ Og månen skal blyges, og solen skamme sig; for Herren, hærskarenes Gud, er konge på Sions berg og i Jerusalem, og for hans eldstes øine er det herlighet.