¹ Er det da nogen trøst i Kristus, er det nogen kjærlighetens husvalelse, er det noget Åndens samfund, er det nogen medfølelse og barmhjertighet,

² da gjør min glede fullkommen, så I har det samme sinn, idet I har den samme kjærlighet og med én sjel har det ene sinn,

³ ikke gjør noget av trettesyke eller lyst til tom ære, men i ydmykhet akter hverandre høiere enn eder selv,

⁴ og ikke ser hver på sitt eget, men enhver også på andres beste.

⁵ La dette sinn være i eder, som og var i Kristus Jesus,

⁶ han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik,

⁷ men av sig selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på sig, idet han kom i menneskers lignelse,

⁸ og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han sig selv, så han blev lydig inntil døden, ja korsets død.

⁹ Derfor har og Gud høit ophøiet ham og gitt ham det navn som er over alt navn,

¹⁰ så at i Jesu navn skal hvert kne bøie sig, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden,

¹¹ Og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.

¹² Derfor, mine elskede, likesom I alltid har vært lydige, så arbeid, ikke bare som i mitt nærvær, men nu meget mere i mitt fravær, på eders frelse med frykt og beven;

¹³ for Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag.

¹⁴ Gjør alt uten knurr og tvil,

¹⁵ forat I kan være ustraffelige og rene, Guds ulastelige barn midt iblandt en vanartet og vrang slekt, iblandt hvilken I viser eder som lys i verden,

¹⁶ idet I holder frem livets ord, til ros for mig på Kristi dag, at jeg ikke har løpet forgjeves eller arbeidet forgjeves.

¹⁷ Men om jeg og blir ofret mens jeg gjør altertjeneste og bærer eders tro frem som offer, så gleder jeg mig, og gleder mig sammen med eder alle;

¹⁸ i like måte gled også I eder, og gled eder sammen med mig!

¹⁹ Jeg har det håp i den Herre Jesus at jeg snart kan sende Timoteus til eder, forat også jeg kan bli ved godt mot, når jeg får vite hvorledes det er med eder.

²⁰ For jeg har ingen likesinnet, som opriktig kan ha omsorg for eder;

²¹ for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til;

²² men hans prøvede troskap kjenner I, at likesom en sønn tjener sin far, således har han tjent med mig for evangeliet.

²³ Ham håper jeg altså å sende straks jeg ser utgangen på min sak.

²⁴ Men jeg har den tillit i Herren at jeg og selv skal komme snart.

²⁵ Og Epafroditus, min bror og medarbeider og medstrider og eders utsending og tjener til å råde bot på min trang, har jeg funnet det nødvendig å sende til eder,

²⁶ da han lengtes efter eder alle og var urolig i hu fordi I hadde hørt at han var blitt syk.

²⁷ For han blev virkelig syk, døden nær; men Gud miskunnet sig over ham, dog ikke bare over ham, men også over mig forat jeg ikke skulde ha sorg på sorg.

²⁸ Derfor sender jeg ham dess snarere, forat I kan glede eder ved å se ham igjen, og jeg være mere fri for sorg.

²⁹ Ta derfor imot ham i Herren med all glede, og hold slike i ære;

³⁰ for det var for Kristi gjernings skyld han kom døden nær, da han våget sitt liv for å utfylle savnet av eder i tjenesten mot mig.