¹ Og da han gikk videre, så han en mann som var født blind.

² Og hans disipler spurte ham: Rabbi! hvem er det som har syndet, han eller hans foreldre, siden han skulde fødes blind?

³ Jesus svarte: Hverken han har syndet eller hans foreldre, men det var forat Guds gjerninger skulde åpenbares på ham.

⁴ Jeg må gjøre hans gjerninger som har sendt mig, så lenge det er dag; natten kommer da ingen kan arbeide.

⁵ Mens jeg er i verden, er jeg verdens lys.

⁶ Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden og gjorde en deig av spyttet og smurte deigen på hans øine.

⁷ og han sa til ham: Gå og vask dig i dammen Siloa, det er utlagt: utsendt. Han gikk da bort og vasket sig, og kom tilbake seende.

⁸ Grannene og de som før hadde sett ham sitte og tigge, sa da: Er det ikke han som satt og tigget?

⁹ Andre sa: Jo, det er han; andre sa: Nei, men han ligner ham. Han selv sa: Det er mig.

¹⁰ De sa da til ham: Hvorledes blev dine øine åpnet?

¹¹ Han svarte: Den mann som heter Jesus, gjorde en deig og smurte på mine øine og sa til mig: Gå til Siloa og vask dig! Da jeg så gikk bort og vasket mig, fikk jeg mitt syn.

¹² De sa til ham: Hvor er han? Han sier: Jeg vet ikke.

¹³ Da fører de ham som hadde vært blind, frem for fariseerne.

¹⁴ Men det var sabbat den dag da Jesus gjorde deigen og åpnet hans øine.

¹⁵ Fariseerne spurte ham da likeså hvorledes han hadde fått sitt syn. Han sa til dem: Han la en deig på mine øine, og jeg vasket mig, og nu ser jeg.

¹⁶ Nogen av fariseerne sa da: Denne mann er ikke fra Gud, siden han ikke holder sabbaten. Andre sa: Hvorledes kan en synder gjøre sådanne tegn? Og det var splid iblandt dem.

¹⁷ Da sier de atter til den blinde: Hvad sier du om ham, siden det var dine øine han åpnet? Han sa: Han er en profet.

¹⁸ Jødene trodde da ikke om ham at han hadde vært blind og fått sitt syn, før de fikk kalt for sig foreldrene til ham som hadde fått sitt syn,

¹⁹ og de spurte dem: Er dette eders sønn som I sier er født blind? Hvorledes går det da til at han nu ser?

²⁰ Hans foreldre svarte: Vi vet at dette er vår sønn, og at han er født blind;

²¹ men hvorledes det er gått til at han nu ser, det vet vi ikke, eller hvem som har åpnet hans øine, det vet vi heller ikke; spør ham selv! han er gammel nok, han vil selv svare for sig.

²² Dette sa hans foreldre fordi de fryktet for jødene; for jødene var allerede kommet overens om at dersom nogen bekjente ham å være Messias, skulde han utstøtes av synagogen;

²³ derfor sa hans foreldre: Han er gammel nok; spør ham selv!

²⁴ De kalte da annen gang den mann for sig som hadde vært blind, og sa til ham: Gi Gud ære! Vi vet at dette menneske er en synder.

²⁵ Han svarte da: Om han er en synder, vet jeg ikke; én ting vet jeg, at jeg som var blind, nu ser.

²⁶ De sa da til ham: Hvad gjorde han med dig? hvorledes åpnet han dine øine?

²⁷ Han svarte dem: Jeg har allerede sagt eder det, og I hørte ikke på det; hvorfor vil I atter høre det? Kanskje også I vil bli hans disipler?

²⁸ Da skjelte de ham ut og sa: Du er hans disippel, men vi er Mose disipler.

²⁹ Vi vet at til Moses har Gud talt, men hvor denne er fra, vet vi ikke.

³⁰ Mannen svarte dem: Dette er da underlig at ikke I vet hvor han er fra, og han har dog åpnet mine øine.

³¹ Vi vet at Gud hører ikke syndere, men den som er gudfryktig og gjør hans vilje, ham hører han.

³² Så lenge verden har stått, er det uhørt at nogen har åpnet øinene på en blindfødt;

³³ var ikke denne mann fra Gud, da kunde han intet gjøre.

³⁴ De svarte ham: Du er helt igjennem født i synder, og du vil lære oss? Og de kastet ham ut.

³⁵ Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han traff ham, sa han: Tror du på Guds Sønn?

³⁶ Han svarte: Hvem er han da, Herre, så jeg kan tro på ham?

³⁷ Jesus sa til ham: Du har sett ham; og han som her taler med dig, han er det.

³⁸ Han sa: Jeg tror, Herre! og falt ned for ham.

³⁹ Og Jesus sa: Til dom er jeg kommet til denne verden, forat de som ikke ser, skal se, og de som ser, skal bli blinde.

⁴⁰ Nogen av fariseerne, som var sammen med ham, hørte dette og sa til ham: Kanskje vi også er blinde?

⁴¹ Jesus sa til dem: Var I blinde, da hadde I ikke synd; men nu sier I: Vi ser; derfor blir eders synd.