¹ Derefter var det en av jødenes høitider, og Jesus drog op til Jerusalem.

² Men det er ved Fåreporten i Jerusalem en dam som på hebraisk heter Betesda og har fem bueganger;

³ i dem lå en mengde syke: blinde, halte, visne.

⁴ For en engel steg til visse tider ned i dammen og oprørte vannet. Den som da først steg ned efterat vannet var blitt oprørt, han blev helbredet, hvad sykdom han så led av.

⁵ Nu var der en mann som hadde vært syk i åtte og tretti år;

⁶ da Jesus så ham ligge der, og visste at han allerede hadde vært syk i lang tid, sa han til ham: Vil du bli frisk?

⁷ Den syke svarte ham: Herre! jeg har ingen til å kaste mig ned i dammen når vannet blir oprørt; og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før mig.

⁸ Jesus sier til ham: Stå op, ta din seng og gå!

⁹ Og straks blev mannen frisk og han tok sin seng og gikk. Men det var sabbat den dag.

¹⁰ Jødene sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og det er dig ikke tillatt å bære sengen.

¹¹ Han svarte dem: Han som gjorde mig frisk, han sa til mig: Ta din seng og gå!

¹² De spurte ham: Hvem er det menneske som sa til dig: Ta den og gå?

¹³ Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var; for Jesus hadde trukket sig tilbake, da det var meget folk på stedet.

¹⁴ Siden traff Jesus ham i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk; synd ikke mere, forat ikke noget verre skal vederfares dig!

¹⁵ Mannen gikk bort, og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

¹⁶ Og derfor forfulgte jødene Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat.

¹⁷ Men Jesus svarte dem: Min Fader arbeider inntil nu; også jeg arbeider.

¹⁸ Derfor stod da jødene ham enn mere efter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin Fader og gjorde sig selv Gud lik.

¹⁹ Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Sønnen kan ikke gjøre noget av sig selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså;

²⁰ for Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse, forat I skal undre eder.

²¹ For likesom Faderen opvekker de døde og gjør levende, således gjør også Sønnen levende hvem han vil.

²² For Faderen dømmer heller ikke nogen, men har gitt Sønnen hele dommen,

²³ forat alle skal ære Sønnen, likesom de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.

²⁴ Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt mig, han har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.

²⁵ Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den time kommer, og er nu, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.

²⁶ For likesom Faderen har liv i sig selv, således har han også gitt Sønnen å ha liv i sig selv,

²⁷ og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er en menneskesønn.

²⁸ Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst,

²⁹ og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets opstandelse, de som har gjort ondt, til dommens opstandelse.

³⁰ Jeg kan ikke gjøre noget av mig selv; som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt mig.

³¹ Vidner jeg om mig selv, da er mitt vidnesbyrd ikke sant;

³² det er en annen som vidner om mig, og jeg vet at det vidnesbyrd han vidner om mig, er sant.

³³ I har sendt bud til Johannes, og han har vidnet for sannheten;

³⁴ jeg tar ikke imot vidnesbyrd av et menneske, men jeg sier dette forat I skal bli frelst.

³⁵ Han var det brennende og skinnende lys, men I vilde bare en tid fryde eder i hans lys.

³⁶ Men jeg har det vidnesbyrd som er større enn det Johannes har vidnet; for de gjerninger som Faderen har gitt mig å fullbyrde, selve disse gjerninger som jeg gjør, de vidner om mig at Faderen har utsendt mig.

³⁷ Og Faderen, som har sendt mig, han har vidnet om mig; hverken har I nogensinne hørt hans røst eller sett hans skikkelse,

³⁸ og hans ord har I ikke blivende i eder; for den han har sendt, ham tror I ikke.

³⁹ I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vidner om mig;

⁴⁰ og I vil ikke komme til mig for å få liv.

⁴¹ Jeg tar ikke ære av mennesker;

⁴² men jeg kjenner eder og vet at I ikke har kjærligheten til Gud i eder.

⁴³ Jeg er kommet i min Faders navn, og I tar ikke imot mig; kommer en annen i sitt eget navn, ham tar I imot.

⁴⁴ Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker I ikke?

⁴⁵ I må ikke tenke at jeg vil anklage eder hos Faderen; det er en som anklager eder, Moses, han som I har satt eders håp til.

⁴⁶ For hadde I trodd Moses, da hadde I trodd mig; for det er om mig han har skrevet;

⁴⁷ men tror I ikke hans skrifter, hvorledes kan I da tro mine ord?