¹ Og han sa til sine disipler: Det er umulig annet enn at forførelser må komme; men ve den som de kommer fra!

² Det var bedre for ham om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet, enn at han skulde forføre én av disse små.

³ Ta eder i vare! Om din bror synder, da irettesett ham; og om han angrer det, da tilgi ham!

⁴ Og om han syv ganger om dagen synder imot dig og syv ganger kommer tilbake til dig og sier: Jeg angrer det, da skal du tilgi ham.

⁵ Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro!

⁶ Men Herren sa: Dersom I hadde tro som et sennepskorn, da skulde I si til dette morbærtre: Rykk dig op med rot og plant dig i havet! og det skulde lyde eder.

⁷ Men hvem av eder som har en tjener som pløier eller gjæter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett dig til bords?

⁸ Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat, og bind op om dig og gå mig til hånde til jeg får ett og drukket, så skal du få ete og drikke?

⁹ Takker han vel sin tjener fordi han gjorde det som var ham pålagt? Jeg tror det ikke.

¹⁰ Således skal også I, når I har gjort alt det som er eder pålagt, si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.

¹¹ Og det skjedde på vandringen til Jerusalem at han drog midt imellem Samaria og Galilea;

¹² og da han gikk inn i en by, møtte det ham ti spedalske menn, som stod langt borte,

¹³ og de ropte høit: Jesus, mester! miskunn dig over oss!

¹⁴ Og da han så dem, sa han til dem: Gå bort og te eder for prestene! Og det skjedde mens de var på veien, at de blev renset.

¹⁵ Men en av dem vendte tilbake, da han så at han var helbredet, og han priste Gud med høi røst,

¹⁶ og falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.

¹⁷ Da svarte Jesus og sa: Blev ikke de ti renset? hvor er da de ni?

¹⁸ Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære uten denne fremmede?

¹⁹ Og han sa til ham: Stå op og gå bort! din tro har frelst dig.

²⁰ Men da han blev spurt av fariseerne når Guds rike skulde komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øine;

²¹ heller ikke skal de si: Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder.

²² Men han sa til sine disipler: De dager skal komme da I skal attrå å få se en av Menneskesønnens dager, og I skal ikke få se den.

²³ Og de skal si til eder: Se her, se der er han! Gå ikke der bort, og følg ikke efter!

²⁴ For likesom lynet, når det lyner, skinner fra himmelbryn til himmelbryn, således skal Menneskesønnen være på sin dag.

²⁵ Men først skal han lide meget og forkastes av denne slekt.

²⁶ Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager:

²⁷ de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen.

²⁸ På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget;

²⁹ men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen -

³⁰ således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.

³¹ På den dag må den som er på taket og har sine ting i huset, ikke stige ned for å hente dem, og heller ikke den som er ute på marken, vende tilbake til sitt hjem.

³² Kom Lots hustru i hu!

³³ Den som søker å frelse sitt liv, skal miste det, og den som mister det, skal berge det.

³⁴ Jeg sier eder: I den natt skal det være to i én seng; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.

³⁵ To kvinner skal male på samme kvern; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.

³⁶ Det skal være to ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake.

³⁷ Da svarte de og sa til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.