¹ Og da han så op, fikk han se de rike legge sine gaver i tempelkisten.

² Og han så en fattig enke legge to skjerver i den.

³ Da sa han: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle.

⁴ For alle disse la sine gaver av sin overflod; men hun la av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.

⁵ Og da nogen sa om templet at det var prydet med fagre stener og tempelgaver, sa han:

⁶ Dette som I ser - de dager skal komme da det ikke skal levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.

⁷ Da spurte de ham og sa: Mester! når skal da dette skje? og hvad skal tegnet være når dette skal skje?

⁸ Og han sa: Se til at I ikke føres vill! for mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig, og: Tiden er nær. Gå ikke efter dem!

⁹ Og når I får høre om krig og oprør, da la eder ikke skremme! for dette må først skje, men enden kommer ikke med det samme.

¹⁰ Da sa han til dem: Folk skal reise sig mot folk og rike mot rike,

¹¹ og store jordskjelv skal det være og hunger og sott både her og der, og det skal skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen.

¹² Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres frem for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld;

¹³ det skal falle ut til godt vidnesbyrd for eder.

¹⁴ Legg eder derfor på hjerte at I ikke forut skal grunde på hvorledes I skal forsvare eder!

¹⁵ for jeg skal gi eder munn og visdom som alle eders motstandere ikke kan motstå eller motsi.

¹⁶ Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde nogen av eder døden,

¹⁷ og I skal hates av alle for mitt navns skyld.

¹⁸ Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt.

¹⁹ Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler!

²⁰ Men når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær.

²¹ Da må de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, ikke gå inn i den;

²² for dette er gjengjeldelsens dager, forat alt det som skrevet er, skal bli opfylt.

²³ Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk,

²⁴ og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.

²⁵ Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser,

²⁶ mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes.

²⁷ Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og megen herlighet.

²⁸ Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.

²⁹ Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær:

³⁰ Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nu er sommeren nær.

³¹ Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær.

³² Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.

³³ Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.

³⁴ Men vokt eder at ikke eders hjerte nogen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare!

³⁵ for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord.

³⁶ Men våk hver tid og stund, og bed, så I kan være i stand til å undfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!

³⁷ Om dagene lærte han i templet, men om nettene gikk han ut av byen og overnattet på det berg som kalles Oljeberget.

³⁸ Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.