¹ Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall.

² Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.

³ Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by.

⁴ Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,

⁵ for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig.

⁶ Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde.

⁷ Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.

⁸ Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.

⁹ Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet.

¹⁰ Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket!

¹¹ Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.

¹² Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe.

¹³ Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa:

¹⁴ Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!

¹⁵ Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss!

¹⁶ Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben;

¹⁷ og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn.

¹⁸ Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene;

¹⁹ men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte.

²⁰ Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem.

²¹ Og da åtte dager var til ende, og han skulde omskjæres, blev han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han blev undfanget i mors liv.

²² Og da deres renselses-dager efter Mose lov var til ende, førte de ham op til Jerusalem for å stille ham frem for Herren -

²³ som det er skrevet i Herrens lov: Alt mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren -

²⁴ og for å gi offer, efter det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to due-unger.

²⁵ Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham,

²⁶ og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede.

²⁷ Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven,

²⁸ da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa:

²⁹ Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord;

³⁰ for mine øine har sett din frelse,

³¹ som du har beredt for alle folks åsyn,

³² et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.

³³ Og hans far og hans mor undret sig over det som blev talt om ham.

³⁴ Og Simeon velsignet dem, og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt;

³⁵ men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.

³⁶ Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år efter sin jomfrustand,

³⁷ og nu for sig selv som enke inntil en alder av fire og åtti år; hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.

³⁸ Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.

³⁹ Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.

⁴⁰ Men barnet vokste og blev sterkt og fullt av visdom, og Guds velbehag var over ham.

⁴¹ Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten.

⁴² Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden;

⁴³ og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det.

⁴⁴ Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger;

⁴⁵ og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham.

⁴⁶ Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem,

⁴⁷ og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar.

⁴⁸ Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte.

⁴⁹ Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus?

⁵⁰ Men de forstod ikke det ord han talte til dem.

⁵¹ Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.

⁵² Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.