¹ Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.

² Men fem av dem var dårlige og fem kloke;

³ de dårlige tok sine lamper, men tok ikke olje med sig;

⁴ men de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene.

⁵ Men da brudgommen gav sig tid, slumret de alle inn og sov.

⁶ Men midt på natten lød der et rop: Se, brudgommen kommer! gå ham i møte!

⁷ Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand.

⁸ Men de dårlige sa til de kloke: Gi oss av eders olje! for våre lamper slukner.

⁹ Men de kloke svarte: Nei; det vilde ikke bli nok både til oss og til eder; gå heller til kjøbmennene og kjøp til eder selv!

¹⁰ Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupet; og døren blev lukket.

¹¹ Til sist kom da også de andre jomfruer og sa: Herre! herre! lukk op for oss!

¹² Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke.

¹³ Våk derfor! for I vet ikke dagen eller timen.

¹⁴ For det er likesom en mann som vilde drage utenlands og kalte sine tjenere for sig og overgav dem sin eiendom,

¹⁵ og en gav han fem talenter, en annen to, og atter en annen en, hver efter som han var duelig til, og så drog han utenlands.

¹⁶ Den som hadde fått de fem talenter, gikk da straks bort og kjøpslo med dem, og tjente fem talenter til.

¹⁷ Likeså den som hadde fått de to; han tjente to til.

¹⁸ Men den som hadde fått den ene, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.

¹⁹ Lang tid derefter kom da disse tjeneres herre og holdt regnskap med dem.

²⁰ Da kom han frem som hadde fått de fem talenter, og hadde med sig fem talenter til og sa: Herre! du gav mig fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.

²¹ Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!

²² Da kom også han frem som hadde fått de to talenter, og sa: Herre! du gav mig to talenter; se, jeg har tjent to talenter til.

²³ Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!

²⁴ Men også han kom frem som hadde fått den ene talent, og sa: Herre! jeg visste at du er en hård mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde;

²⁵ derfor blev jeg redd, og gikk bort og gjemte din talent i jorden; se, her har du ditt.

²⁶ Da svarte hans herre og sa til ham: Du dårlige og late tjener! du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde!

²⁷ derfor burde du ha satt mine penger ut hos pengevekslerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom.

²⁸ Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talenter!

²⁹ For hver den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal tas endog det han har.

³⁰ Og kast den unyttige tjener ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.

³¹ Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone.

³² Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, likesom hyrden skiller fårene fra gjetene,

³³ og han skal stille fårene ved sin høire side, men gjetene ved den venstre.

³⁴ Da skal kongen si til dem ved sin høire side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll blev lagt!

³⁵ For jeg var hungrig, og I gav mig å ete; jeg var tørst, og I gav mig å drikke; jeg var fremmed, og I tok imot mig;

³⁶ jeg var naken, og I klædde mig; jeg var syk, og I så til mig; jeg var i fengsel, og I kom til mig.

³⁷ Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig og gav dig mat, eller tørst og gav dig drikke?

³⁸ Når så vi dig fremmed og tok imot dig, eller naken og klædde dig?

³⁹ Når så vi dig syk eller i fengsel og kom til dig?

⁴⁰ Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg eder: Hvad I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot mig.

⁴¹ Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra mig, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler!

⁴² For jeg var hungrig, og I gav gav mig ikke å ete; jeg var tørst, og I gav mig ikke å drikke;

⁴³ jeg var fremmed, og I tok ikke imot mig; jeg var naken, og I klædde mig ikke; jeg var syk og i fengsel, og I så ikke til mig.

⁴⁴ Da skal også de svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente dig ikke?

⁴⁵ Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg eder: Hvad I ikke har gjort imot en av disse minste, det har I heller ikke gjort imot mig.

⁴⁶ Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.