¹ Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne tale, da sa han til sine disipler:

² I vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å korsfestes.

³ Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård,

⁴ og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel.

⁵ Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.

⁶ Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus,

⁷ da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords.

⁸ Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til?

⁹ Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige.

¹⁰ Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig.

¹¹ For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.

¹² For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd.

¹³ Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne.

¹⁴ Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene

¹⁵ og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger.

¹⁶ Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.

¹⁷ Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet?

¹⁸ Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler.

¹⁹ Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet.

²⁰ Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv.

²¹ Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.

²² Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre?

²³ Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig.

²⁴ Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.

²⁵ Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det.

²⁶ Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.

²⁷ Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav!

²⁸ For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.

²⁹ Men jeg sier eder: Fra nu av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag da jeg skal drikke den ny med eder i min Faders rike.

³⁰ Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

³¹ Da sier Jesus til dem: I denne natt skal I alle ta anstøt av mig; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal adspredes.

³² Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.

³³ Da svarte Peter og sa til ham: Om alle tar anstøt av dig, så vil jeg aldri ta anstøt.

³⁴ Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger.

³⁵ Peter sa til ham: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa alle disiplene.

³⁶ Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett eder her, mens jeg går der bort og beder!

³⁷ Og han tok Peter og de to Sebedeus' sønner med sig og begynte å bedrøves og engstes.

³⁸ Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk med mig!

³⁹ Og han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad og sa: Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil!

⁴⁰ Og han kommer til disiplene og finner dem sovende og sier til Peter: Så var I da ikke i stand til å våke en time med mig!

⁴¹ Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.

⁴² Atter gikk han annen gang bort, bad og sa: Min Fader! kan ikke dette gå mig forbi, uten at jeg må drikke det, da skje din vilje!

⁴³ Og han kom og fant dem atter sovende; for deres øine var tunge.

⁴⁴ Og han lot dem være, og gikk atter bort og bad tredje gang og talte de samme ord.

⁴⁵ Da kom han til disiplene og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender;

⁴⁶ stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.

⁴⁷ Og mens han ennu talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en stor hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og folkets eldste.

⁴⁸ Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham!

⁴⁹ Og straks gikk han bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham.

⁵⁰ Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da trådte de til og la hånd på Jesus og grep ham.

⁵¹ Og se, en av dem som var med Jesus, grep til med hånden og drog sitt sverd, og han slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.

⁵² Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd i skjeden! for alle som griper til sverd, skal falle for sverd.

⁵³ Eller tror du ikke at jeg i denne stund kan bede min Fader, og han vilde sende mig mere enn tolv legioner engler?

⁵⁴ Hvorledes skulde da skriftene opfylles, at så må skje?

⁵⁵ I samme stund sa Jesus til hopen: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig; daglig satt jeg i templet og lærte, og I grep mig ikke.

⁵⁶ Men alt dette er skjedd forat profetenes skrifter skal opfylles. Da forlot alle disiplene ham og flydde.

⁵⁷ Men de som hadde grepet Jesus, førte ham til ypperstepresten Kaifas; der var de skriftlærde og de eldste samlet.

⁵⁸ Og Peter fulgte ham langt bakefter like til yppersteprestens gård, og han gikk inn og satte sig hos tjenerne for å se hvad enden vilde bli.

⁵⁹ Men yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham;