¹ Jeg formaner eder altså, jeg, den fangne i Herren, at I vandrer så som verdig er for det kall som I er kalt med,

² med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet,

³ idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.

⁴ Ett legeme og én Ånd, likesom I og er kalt med ett håp i eders kall;

⁵ én Herre, én tro, én dåp,

⁶ én Gud og alles Fader, han som er over alle og gjennem alle og i alle.

⁷ Men hver og en av oss er nåden gitt efter det mål som Kristi gave tilmåles med.

⁸ Derfor sier Skriften: Han fór op i det høie og bortførte fanger, han gav menneskene gaver.

⁹ Men dette: Han fór op, hvad er det uten at han først fór ned til jordens lavere deler?

¹⁰ Han som fór ned, er den samme som fór op over alle himler for å fylle alt.

¹¹ Og det er han som gav oss nogen til apostler, nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere,

¹² forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse,

¹³ inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,

¹⁴ forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster,

¹⁵ men at vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse op til ham som er hovedet, Kristus,

¹⁶ av hvem hele legemet sammenføies og sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin opbyggelse i kjærlighet, alt efter den virksomhet som er tilmålt hver del især.

¹⁷ Dette sier jeg da og vidner i Herren at I ikke lenger skal vandre som hedningene vandrer i sitt sinns tomhet,

¹⁸ formørket i sin tanke, fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i dem på grunn av deres hjertes forherdelse,

¹⁹ de som følelsesløse har overgitt sig til skamløshet, så de driver all urenhet tillikemed havesyke.

²⁰ Men I har ikke lært Kristus således å kjenne,

²¹ om I ellers har hørt om ham og er blitt oplært i ham, således som sannhet er i Jesus,

²² at I efter eders forrige ferd skal avlegge det gamle menneske, som forderves ved de dårende lyster,

²³ men fornyes i eders sinns ånd

²⁴ og iklæ eder det nye menneske, som er skapt efter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet.

²⁵ Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin næste, fordi vi er hverandres lemmer!

²⁶ Om I vredes, da synd ikke; la ikke solen gå ned over eders vrede,

²⁷ og gi ikke djevelen rum!

²⁸ Den som stjal, stjele ikke lenger, men arbeide heller, idet han gjør noget godt med sine hender, forat han kan ha noget å gi til den som trenger.

²⁹ Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig opbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på;

³⁰ og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som I har fått til innsegl til forløsningens dag!

³¹ Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, likesom all ondskap;

³² men vær gode mot hverandre, barmhjertige, så I tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt eder i Kristus!