¹ Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen.

² Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte:

³ Hør! Se, en såmann gikk ut for å så,

⁴ og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.

⁵ Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord,

⁶ og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.

⁷ Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt.

⁸ Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold.

⁹ Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre!

¹⁰ Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene.

¹¹ Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser,

¹² forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse.

¹³ Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene?

¹⁴ Såmannen sår ordet.

¹⁵ Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.

¹⁶ Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,

¹⁷ og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.

¹⁸ Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,

¹⁹ og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt.

²⁰ Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.

²¹ Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken?

²² For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.

²³ Om nogen har ører å høre med, han høre!

²⁴ Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.

²⁵ For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.

²⁶ Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden

²⁷ og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.

²⁸ Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.

²⁹ Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.

³⁰ Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?

³¹ Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;

³² og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.

³³ Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,

³⁴ og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.

³⁵ Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!

³⁶ Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.

³⁷ Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.

³⁸ Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?

³⁹ Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.

⁴⁰ Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?

⁴¹ Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?